Volavare

Ja, jeg sier endelig , for det er noen herlige dager disse mandagene. En gang hver syvende dag dukker de opp og ligger der som en døråpner for resten av uken.
Mandag er som den hvite hagegrinda du åpner og innenfor ligger resten av ukas dager i form av en fargerik blomstereng. Alle regnbuens farger . Blomstene varierer i størrelse og form. Noen dufter godt, andre dufter ekkelt, mens noen er uten noen form for duft, men de er kanskje aller vakrest. Bli stående der i mandagens åpne grind en stund og la blikket og tankene hvile utover enga. Hvilken del går du for denne uken? Hvilke farger velger du deg, de mørke , de blasse eller de klare sterke ?
Jeg vet at det ikke helt og holdent er opp til deg hvordan denne uken blir. Selvfølgelig er det gitte situasjoner ,mennesker og oppgaver som har innvirkning i forskjellig grad, men du kan ta noen valg. Jeg kan ikke få sagt ofte nok at du har alltid et valg. Om du ikke kan ta de store sju mils skrittene i forandringens tegn , så kan du alltids ta ett eller to små skritt i den retningen av blomsterenga du egentlig vil være i eller drømmer om. Når du står slik og ser uken som denne fargerike blomsterenga, vil du oppdage at på en mandag ligger enga der helt ubrukt. Ingen har tråkket i den , ingen har knekt noen stilker og ingen har ennå rukket å plukke noen av blomstene. Våger du ta en endelig avgjørelse på hvor i enga du vil gå og handler fort, kan du bli den første til stedet og dermed kunne plukke akkurat de blomstene med de fargene du ønsker.
Jeg har allerede tatt et valg for denne uken og er fast bestemt på at når jeg åpner grinda på andre siden som det står weekend på , så har jeg badet i en uke full av klare sterke farger med noen innslag av de som er duse og kanskje ikke så fulle av duft. Jeg skal hoppe over de radene med fargeløse blomster og jeg skal tråkke på de med stilker fulle av stikkende torner. Kanskje blir uken ikke helt som jeg ønsker i dag , men jeg har i hvert fall bestemt meg for å gjøre det jeg makter for at den blir sånn noen lunde i nærheten av min drøm om hva den skal inneholde .

15.august 2011 skrev jeg et innlegg som jeg kalte «sukker- det søte liv på nett». Nå er det på tide med en ny oppdatering av dette nettfenomenet. Aller først vil jeg poengtere at dette er min vurdering, mine undringer, og mine noe kritiske spørsmål til nett dating. Jeg prøver på ingen måte å håne eller latterliggjøre dette, men jeg har i løpet av de siste årene lært meg til at det noen ganger er lurt å stille kritiske spørsmål og undre seg litt over en del ting i livet. Sukker livet på nett er intet unntak fra den regelen i så måte. Min profil på sukker har vært deaktivert helt siden jeg skrev forrige innlegg, men nå i februar så aktiverte jeg den igjen , da det hadde kommet meg for øret at det skulle arrangeres sukkerfest. Og dette kunne jo ikke jeg med min nysgjerrighet gå glipp av. Jeg fikk noen av venninnene mine til å lage seg en profil for anledningen og på fest vi dro. Du verden for et opplegg. Kan ikke annet enn å si at dette er proft og gjennomført. Det skal de få stjerner i boka for. Alle fikk klistrelapp som vi skulle skrive kallenavnet vårt på når vi kom , og den skulle vi gå med på brystet. Jeg satte min på hoften. Litt feigt om jeg skal si det selv, men jeg var ikke der for å «finne «en mann. Jeg hadde bestemt meg på forhånd for at denne kvelden skulle jeg ha det moro, og kunne jeg tyne et glass vin eller to ut av noen , ja så skulle jeg gjøre det. Det var ikke vanskelig i det hele tatt , for vi hadde ikke kommet så mange meterne innenfor døren før det hoppet fram noen menn og begynte å prate. Dermed kom vinglasset fortere enn forventet. Jeg er ikke kjent for å ta hensyn og oppføre meg som andre ønsker i slike settinger, så når vinglasset var drukket opp og samtalen hadde pågått i ca. ti minutter med disse mennene gadd jeg ikke stå der mer. Ut på dansegulvet og forsvant i mengden. Hva det er som gjør at en mann da ikke forstår hvor lite interessert jeg er, ja si det….kanskje fordi jeg er veldig blid og hyggelig i de få minuttene jeg står og snakker, men skinnet bedrar er det noe som heter….. fantastisk show fra scenen, og for å være ærlig så var kveldens sanger den kjekkeste av dem alle, men han var jo ikke på sukker fest. Han var innleid, kjøpt og betalt for. Shit……
Tilbake i festens verden så gikk vi altså rundt, ca. tusen personer, med lapp på kroppen et sted og «lette «etter den rette. Eller er det det den enkelte gjør på disse festene eller på nett? Det er jeg litt usikker på. Jeg har to håndfuller med venner og bekjente som ligger med profil inne på nett. Noen av de har drevet med dette i flere år. Så langt er det kun en jeg kjenner som har funnet en livspartner på denne måten. Litt før midnatt så skulle match listene deles ut , slik at du kunne se hvem av dine beste match som var på denne festen , og dette til vil ljubel og kveldens høydepunkt alla fyrverkeri visstnok. Jeg fant ut at det var lurt å trekke seg tilbake før den tid , da mitt kroppsspråk hadde gjort noe med festens stemning , og jeg hadde ingen intensjon om å ødelegge for alle de andre som var der. Ferden gikk da videre til de vanlige utestededen og en god hvile irish sto øverst på ønskelisten. Vi hadde det langt morsommere resten av kvelden .
Det å lage seg en profil på dette nettstedet er heller ikke bare enkelt om dagen. Som jeg nevnte forrige gang jeg skrev om dette, så er det over sytti spørsmål som skal besvares , og du kan lage fotoalbum og såkalt innrede en leilighet, slik at du får vist hva slags interiørsmak du har. Den biten har jeg skiftet på når det har passet seg sånn, for det er som å leke med dukkehus. Moro med forandring å gjøre om litt….
Det har også blitt utrolig strengt med profil bildet om du ønsker å bruke det. Her er mitt kritisk undrende nye spørsmål.
Du kan lyve så du tror det selv når du svarer på spørsmålene.
Du kan innrede en leilighet uten at noen vet om det faktisk er stilen du har.
Du kan ligge ute uten bilde om du ønsker det, og med tanke på at alle har et kallenavn , så er det da ingen som kan vite hvem du er. Absolutt ingen.
Men…..
Om du velger å ha bilde så;
Kan du ikke ha på deg solbriller.
Kan du ikke ha hodet for mye på skakke, selv om du ser inn i kamera.
Du kan ikke ha sideprofilbilde.
Du kan ikke ha et som er for langt unna.
Men du kan ha bilde i bar overkropp! I hvertfall som mann.
Skulle vært umåtelig festlig å legge ut et bilde av en dame i bar overkropp, og se hva som skjedde da. Den personene hadde i hvert fall fått mange henvendelser, eller ?
Burde ikke alle måtte ha bilde ?
Det sies og forklares fra sukker sin side at de har vært nødt til å lage restriksjoner når det gjelder bilder, fordi nå skal plutselig veldig mange ha hodet på skakke og da blir det litt rotete på bilde sidene….nei da er det mye ryddigere med en haug av uidentifiserte mennesker som kaller seg «tarzan» og «just 4fun»…
Er det ryddigere og mer seriøst utad og ovenfor de som er der inne at folk stadig blir «tatt» og utestengt for å være på jakt etter noe ikke sukker kan stå for, eller har falsk profil, enn at hodet er på skakke på profilbildet. Er det bedre som jeg har opplevd der inne at fire av de som har henvendt seg til meg er totalt utestengt av administrasjonen i sukker for falsk profil, hva nå det måtte være , enn om en som har bilde av seg selv med solbriller . jeg vil da heller snakke med eller møte en med solbriller eller en med tøff skjorte med hode på skakke, enn en idiot som viser muskler i bar overkropp med badeskum i håret og på overarmene. Jeg skal ikke le eller dømme de som har slike bilder eller liker de, men la da også meg få ha min mening om hva jeg foretrekker. En ting har jeg bestemt meg for, og det er at skal jeg ligge der ute for eksperimentet mitt sin skyld , så skal alle som ikke har bilde blokkeres. Da blir det ikke så mange igjen. Hva er det som gjør at så mange ligger der uten bilde ? Det reklameres jo og snakkes så varmt om at dette er det som gjelder og at det både akseptabelt og stuerent.
Det jeg er helt sikkert skal slutte med er å gi falske forhåpninger, eller om ikke annet tenke litt over min egen adferd slik at ikke misforståelser oppstår. På denne berømte festen jeg var på så klarte jeg å dele ut info om meg selv, nok til at en person tok kontakt i etterkant . han prøvde på en hyggelig måte han å være vennlig , men det slo feil. Han trodde nok han hadde blitt kjent med meg i løpet av de ti minuttene det tok å drikke vinglasset før jeg forsvant, men som sagt tidligere. På profil som på sukkerfest. Ingenting er som du tror. Kartet er ikke heller i denne verdenen som terrenget du tråkker rundt i. Ei heller jeg. Personen fikk et svar på mail forleden som ville gitt de fleste bakoversveis. Og det finnes vel ingen unnskyldning for min oppførsel, bare en forklaring. Når fremmede , i mitt hode, presser meg inn i et hjørnet og stiller krav med utropstegn og sender mail med rød tegn som forteller om viktighetsgraden, da skjer det noe alvorlig stygt i mitt hode noen ganger. Litt på samme måte som når jeg er på fest eller på byen og en slitsom fyr maser om vi skal danse eller limer seg innpå der jeg står. Da kommer ordene ut av munnen min i rimelig klar og tydelig tekst om hvordan jeg synes han oppfører seg og hva jeg mener om skoene hans ! ja for jeg ville aldri ha gjort noe slikt mot en med lærsåler……..jeg vet hvem jeg vil danse med, prate med og hva jeg vil sånn generelt sett. En side av meg som ikke kommer fram på sukker profilen, ei heller i valg av fiktiv leilighet. Jeg virker helt sikkert veldig hjertelig og god i de første ti minuttene av en samtale, men skulle du oppleve at jeg forsvinner fra deg på dansegulvet, istedenfor å danse med deg, ja da skal du ikke bruke energi på ytterligere kontakt. Sorry, men dette ligger hos meg og i mitt hode , og har i bunn og grunn ingenting med deg som person å gjøre.
Er jeg den eneste på disse nettsiden med en slik «spaltet» personlighet tror du….?

Når jeg var liten elsket jeg våren og sommeren. Da kunne jeg bade i blomster og farger. Lettkledd , men allikevel pyntet tråkket jeg rundt i min mormors hage. Jeg er fortsatt et sommerbarn, og fryder meg over tiden vi nå går i møte. Jeg kan gå barbent i lette sommerkjoler og ligge på en tramoline mens stjerneteppet brer seg rundt meg og bysser meg i søvn i mitt rette element.

Lille meg i min mormors hage;

Alt er så nær meg

Alt er så nær meg
denne velsignede dag.
Svaberget ligger
åpent med rolige drag.
Havbrisen vugger
vennlig den duftende tang.
Alt er så nær meg
ennå en lykkelig gang.

Barndommens vekster
gror i hver fure og sprekk
med sine kjente
blide og rørende trekk.
Går her en liten
pike fremdeles hver kveld
og plukker blomster
og snakker høyt med seg selv?

Lenge var jorden
øde og himmelen tom.
Dypt i mitt hjerte
åpner seg rom etter rom.
Alt som er nær meg
gir meg et klarøyet svar.
Nå kan jeg rekke
hånden til henne jeg var.

Diktet er skrevet av Inger Hagerup

Når du hører ordet balanse, hva er da det første du tenker på ? Det som intuitivt faller ned i hodet ditt , enten i form av bilde eller ord/handling.
For meg har det alltid , ihverfall så lenge jeg kan huske tilbake , vært en sammenheng mellom det å stå på et ben og ordet balanse.
Når du over tid har stått på et ben og til tider med lukkede øyne , så kan du tenke deg hvor sliten du blir. Prøv om du tviler…

Se for deg følgende. En person står på et ben i mange år og i lange perioder står vedkommende slik med lukkede øyne i tillegg. Ja for det å stå med lukkede øyne er en metaforisk måte å fortelle at vi ikke kan vite hva som venter rundt neste sving eller hva som skjer i morgen eller i tiden foran oss. Vi kan ane konturene av hva som vil skje , men helt sikre kan vi ikke være. Og når du står på et ben , så vil du uansett hvor god balanse evne du har slite, og bruke unødvendig mye krefter etter en stund .
Det er først nå i en alder av 48 år jeg innser at ordet balanse dreiser seg vel så mye om likevekt, og ikke bare om hvordan jeg står . Det dreier seg om balanse mellom å gi og ta. Med det mener jeg hva du øser ut av følelser og hva du mottar . Hva du gir av gaver og hva du mottar. Det gjelder i samlivet og det gjelder på arbeidsplassen. Og det gjelder mellom foreldre og barn/ungdom. Et eksempel mellom foreldre og barn er ;
« så lenge du bor under mitt tak , så gjør du som jeg vil»… det skaper dårlig balanse, og er kun en maktdemonstrasjon. Eller i parforhold hvor den ene parten gir av seg selv og stoler mer enn 100% på partneren og den annen misbruker dette med å utnytte snillhet og godhet til sin egen fordel uten å gi noe tilbake. Det vil over tid skape ubalanse og da velter veldig ofte vektskåla. Balanse er også kunsten å gi ros og ris slik at vektskåla er i noenlunde balanse.
Balanse dreier seg om å holde likevekt, i hvert fall til en viss grad. Selvfølgelig er livet slik at i perioder må jeg gi mer av meg selv enn jeg får tilbake. Men hva er «å få tilbake» om en venn eller bekjent har problemer og trenger en som er god på å lytte så er det god balanse for meg om jeg er til hjelp. Det som er viktig , kanskje det viktigste å huske på eller legge merke til, er om den samme personen er tilgjengelig for deg og dine behov ved en annen anledning. Er han/hun ikke det noen gang da skal du vurdere sterkt om dette forholdet bare tapper deg for energi eller om du har noenlunde likevekt mellom å gi og ta. Noen vil nå tenke ; -« jeg liker å gi jeg, så dette er da ikke så viktig»..
Jeg har i mange år ment nettopp det – spiller ingen rolle for jeg liker å gi . det har over tid blitt en så inngrodd vane at jeg ikke la merke til det lenger. Hvorfor?
I mitt hode har balanse dreid seg om å stå stødig på ett ben. Klar alt selv, ikke be om hjelp, ikke søke råd, og i hvert fall ikke høre på rådene som kom. Folk rundt meg har blinket med rød lys og ropt og skreket, men til ingen nytte. Stå på ett ben stødig og klare selv uten hjelp fra andre ga meg følelsen av at jeg var god på å balansere på dette ene slitne benet.
Ja jeg ble etter hvert så god på å stå på ett ben at jeg skrøt av det. Du verden så fantastisk flink jeg var som fikk dette til. Trodde jeg . utad har nok dette sett bra ut, og i alle a år har jeg fått høre at jeg er så sterk og selvstendig . det har endt med en kronisk øyekatarr og bihulebetennelse grunnet indre stress. Det kreves som sagt mye krefter å klare alt selv og balansere på ett ben til enhver tid. Hadde jeg ennå hatt vett på å lene meg til en vegg eller ta en aldri så liten hvile pause i ny og ne. Jeg har betalt for møbler jeg ikke har fått, men lar andre nyte godt av. Jeg har gitt så mye av meg og materielle verdier over tid , nettopp av den ene grunn; jeg kan klare å stå på ett ben og der står jeg stødig. Jeg har latt meg bruke som dørmatte ved en annens inngang. Jeg har vært sammen med mennesker som over tid bare har tappet meg for energi og aldri gitt meg noe tilbake. Jo de ga meg kvalme og vonde stunder. Jeg nærmer meg etter hvert de 50 og har nå skjønt at balanse dreier seg om likevekt . alle trenger andre mennesker innimellom. Alle trenger hjelp og råd fra andre noen ganger. Vi trenger alle å bli klemt og kjælt med ikke bare klemme og kjæle andre.
Jeg spurte til å begynne med hva det første du tenkte på var når du hører ordet balanse. Er du som meg og ser for deg hanen som galer på ett ben og blir stående da ber jeg deg om å gjøre deg selv en tjeneste ; lær deg å se på ordet med andre øyne , og vær ikke redd for å be venner om hjelp til å forandre ditt indre bilde. Diskuter, lytt til råd, gode råd, og gjør det nå!
Ikke vent til benet du står på begynner å vakle av melkesyre. Ta mitt råd, for jeg vet hva jeg snakker om.